Barnebidragkonvensjonen
Norge har nå signert bidragskonvensjonen, som gjør at innkrevning av bidrag skal kunne skje på en mer effektiv måte på tvers av landegrensene.
Bidragskonsvensjonen gjelder nå også for Norge
Konvensjonen bygger på fire prinsipper:
- Forpliktende administrativt samarbeid mellom medlemsstatene
- Kostnadsfri behandling av saker for bidragsmottaker
- Nye krav om informasjonsutveksling mellom medlemsstatene i den enkelte sak
- Private avtaler om bidrag vil kunne innkreves i andre medlemsstater
Det er verdt å merke seg at det bare er Norge som hittil har godkjent konvensjonen. Dette fordi det bare er Norge som antakeligvis har på plass et operativt system til å håndtere denne typer utenlands-bistand. En av grunnene til dette kan være at Norge har et stort og omfattende offentlig byråkrati, sammenlignet med mange andre land. Alle land som skal signere og vedta konvensjonen, må nemlig allerede ha et oppegående operativt system for å håndtere sakene før de etter konvensjonsvilkårene kan godta endelig medlemskap.
Ettersom konvensjonen bare er signert av Norge og ingen andre land, er det ingen effektivitet i konvensjonen. Effektivitet vil det først bli, når også andre land signerer. Effektiviteten vil da kunne merkes i forhold til nettopp de andre landene som signerer, og bare disse. Det gjenstår da å se om noen andre land signerer, og i så fall hvilke land dette blir enn si når dette må skje.