Barnevern

  • 01.09.2013 12:56

    Når barnevernet griper inn i foreldrekonflikter

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en ny "instruks" om barnevernets rolle der foreldrenes konflikter går ut over...

  • 26.03.2013 22:38

    Mentalt tilbakestående barnevern?

    En gammel og sær filosfofiAv advokat Olav Sylteolav@advokatsylte.noBarnepsykolog Magne Raundalen og professor Willy-Tore Mørch ber i en kronikk i...

  • 26.03.2013 22:31

    Evaluering av det norske barnevernet

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2012)  Evalueringen av barnevernet er i følge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet  fullført. Dette...

Vis fler

Barnefordeling

  • 01.09.2013 12:56

    Når barnevernet griper inn i foreldrekonflikter

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en ny "instruks" om barnevernets rolle der foreldrenes konflikter går ut over...

  • 26.03.2013 22:39

    Skjema - avtale om delt foreldreansvar

    Her finner du SKJEMA for registrering av avtale om felles foreldreansvar. Husk å sende det til folkeregisteret, for først når slik melding er...

  • 26.03.2013 22:18

    Foreldreansvar og adopsjon

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)ForeldreansvarAlle barn har noen som har foreldreansvar for seg. Enten har begge biologiske foreldrene dette...

Vis fler

Skilsmisse

  • 29.03.2013 14:43

    Skifteoppgjør ved skilsmisse

                                                         (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)Skifteoppgjør ved skilsmisse skaper ofte store konflikter...

  • 29.03.2013 14:11

    Skilsmisse og lån

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)I følge Norges Bank og SSB (2011) har 20% av de norske husholdningene en samlet lånegjeld som er 3 ganger så...

  • 29.03.2013 13:56

    Skilsmisse og skjevdeling

                                                        (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over...

  • 29.03.2013 13:50

    Skjema søknad om skilsmisse

    Skjema for søknad om skilsmisseDu finner skjema for søknad om separasjon og skilsmisse her. Dette skal fylles ut og signeres av ektefellene og...

Vis fler

Arverett

  • 13.04.2013 19:52

    Arvefordelingen ved dødsfall

    Her gir vi en kort oversikt over hvilke rettigheter og plikter du har som arving etter et dødsfall. Ta kontakt med en av våre advokater, dersom...

Vis fler

Celia-skriverRing oss eller send oss et kontaktskjema, så får du raskt kontakt med en advokat som er spesialist på skilsmisserett.     

Vi har spisskompetanse på skilsmisserett!

- Bistand ved privat og offentlig skifte  
- Bistand ved rettslige prosesser

Tlf 22 20 50 40

medlemmer_farger_web 
_________________________________________________ 
Vi har kontorer i OsloBergenStavanger og Kristiansand, men tilbyr bistand over hele landet i saker som gjelder skilsmisse og oppløsning av samboerskap.
 





Oversikt over skilsmisseoppgjøret
Skifteoppgjør et ved oppløsning av ekteskap forskjellig fra reglene om andre samlivsbrudd, ved at førstnevnte er regulert i ekteskapsloven. For samboere gjelder i utgangspunktet bare vanlige sameieregler, det vil si at spørsmålet vanligvis bare blir hvem som eier hva og med hvor stor del. Sommeren 2011 var det tema å lage en egen samboerlov, men så har ikke skjedd enda selv om mange har fått denne oppfatning. Les nærmere om forslaget her. 


For boliger gjelder det imidlertid særregler også for samboere. Du finner disse reglene som gjelder både ved dødsfall og samlivsbrudd 
her. 

Separasjon og skilsmisse skaper ofte store konflikter mellom partene. Det krangles først og fremst om hvilke verdier de enkelte skal overta. Det er vanlig at partene kontakter advokat i denne forbindelse.

Partene kan i utgangspunktet alltid fritt avtale hvordan fordelingen skal være, uavhengig av hva ekteskapsloven skulle bestemme. Det viktige er at det blir nedskrevet hva som avtales, slik at en unngår påstander i ettertid om at skiftet ikke er foretatt med endelig virkning. Vi ser ofte at selv om det foreligger signaturer, så påstår en av partene at denne er forfalsket eller avgitt under utilbørlig press eller vedkommende påstår å ha blitt lurt. Dette gjelder både ved oppløsning av ekteskap og andre samlivsbrudd.

Som følge av slike påstander med omfattende og kostbare prosesser til følge, vil det derfor ofte være hensiktsmessig å engasjere en advokat som kan bistå partene i skifteoppgjøret. 
 
Hva skal deles
Det er felleseiet som skal deles, dvs. særeie skal alltid holdes utenfor. Særeie avtales med ektepakt. Dette gjøres vanligvis hos advokat, men kan også gjøres uten. Det skal være 2 vitner tilstede sammen med ektefellene når særeieavtalen blir gjort. Den skal videre sendes til Ekteskapsregisteret for tinglysning.

Det vil ofte ved separasjon og skilsmisse bli spørsmål om ektepakten er gyldig, eller hva som inngår i særeiet. Videre kan det bli spørsmål om den andre part kan kreve kompensasjon for bruk av felleseiemidler til påkostninger av særeiemidlene. For eksempel et hus som eies av den ene i særeie, ombygges slik at verdien øker og dette skjer ved bruk av felleseiemidler. I slike tilfeller er det vanlig å anse spørsmålet om kompensasjon for bruken av felleseiemidlene, som en del av delingsspørsmålet som skal behandles ved skifteoppgjøret.

Regelen om likedeling av alle verdier partene har opparbeidet under ekteskapet, er den viktigste formelle forskjellen mellom skilsmisse etter ekteskapsloven og andre samlivsbrudd.
 
 
Bilde av KLOKKENår skal skifteoppgjør foretas
Deling skal skje når partene er blitt separert. De kan også gjøre det før separasjonen, men da må dette gjøres ved ektepakt, dvs. med vitner tilstede slik beskrevet ovenfor. Ellers vil ikke denne avtalen være gyldig. 

Det er ingen plikt til å foreta skiftet allerede ved separasjon. Mange velger å vente til tidspunktet for skilsmisse, men før dette kan bli endelig må skifteoppgjøret foreligge.

Det kan også kreves deling i det ikke uvanlige tilfellet at den ene ektefellen skakkjører økonomien så kraftig, at det er fare for at familien vil miste sitt hjem. Det er ikke alle som kjenner til denne regelen, og mange tror at ektefellene i slike tilfeller må separere seg for å skjerme hjemmet mot kreditorenes pågang.
 
For øvrig kan deling også kreves ved dødsfall, men det vanligste da er at den gjenlevende ektefelle blir sittende i uskiftet bo. Melding om dette må i så fall gis til tingretten innen 60 dager fra dødsfallet. Dersom førsteavdøde hadde særkullsbarn, så kreves det at disse i tillegg gir samtykke til dette. Vedkommende som velger å sitte i uskiftet bok, må gjøre opp arven etter førsteavdøde før vedkommende eventuelt kan gifte seg igjen.

Spørsmålet om skjæringstidspunktet er ikke så relevant ved andre samlivsbrudd enn etter ekteskap. Dette som følge av regelen om likedeling.
 
Hovedreglene
Verdiene i boet ved separasjonstidspunktet skal som hovedregel deles likt, etter at det er gjort fradrag for gjeld. Gjeld skaper særlige spørsmål, og vi viser til en egen artikkel vi har skrevet spesielt om dette temaet. Videre kan den av partene som har brakt med seg verdier inn i ekteskapet og som ”klart” er i behold da separasjonen finner sted, kreve dette skjevdelt, Vi viser til en egen artikkel vi har skrevet om temaet skjevdeling. Du finner den her.
 
 
Bilde av hus10Særlig om separasjon og skilsmisse og den felles bolig
Ingen av ektefellene har i utgangspunktet noe fortrinn til å overta det som har vært familiens bolig, med mindre det dreier seg om en landbrukseiendom eller eiendom som har vært slektseiendom for den ene av partene.

Loven er slik at dersom den ene utover det nevnte skal ha noe fortrinn foran den andre, så må det foreligger spesielle grunner for dette.

Et eksempel på dette er at små barn skal ha bosted hos den ene forelderen, så kan dette være et slik grunn.

Slike spesielle grunner kan også medføre at den ene får bruksrett til boligen etter separasjonen, til tross for at det er den andre som skal overta boligen til eie.
 
Dersom partene ikke blir enige om hvem som skal overta, kan hver av dem kreve boligen solgt. Dersom de heller ikke blir enige om et salg, må begjæring om tvangssalg sendes til retten.
 
Ved et salg, vil hver av ektefellene har forkjøpsrett i forhold til utenforstående interessenter.
 
I de fleste tilfeller blir partene enige om hvem som skal overta boligen, og eventuell tvist vil da dreie seg hva den ene skal betale den andre for dette. Det vanlige er da at hver av partene kontakter sin egen takstmann, og får laget en vurdering. 

Dersom de ikke makter å bli enige om prisen ved en slik fremgangsmåte, kan hver av dem kreve skiftetakst gjennom retten. Det er sjelden at dette medfører noe annet enn en unødvendig utgift for partene ettersom det er de samme takstprinsipper som gjelder også ved skiftetakst. I tillegg tar det betydelig lenger tid forfør en får avklart hvilket beløp som skal legges til grunn. 
 
Det er for øvrig verdien på tidspunket da det ble bestemt hvem som skulle overta boligen som skal legges til grunn for takseringen. Dette kan få stor betydning i de tilfeller det aktuelle skifteoppgjør drøyer ut i tid, og det er prisendring i markedet.

Ved samlivsbrudd for samboere viser vi til det nevnte ovenfor.

Likedelingsregelen ved separasjon og skilsmisse
Hovedregelen ved skifteoppgjør er at alt partene har ervervet under ekteskapet med unntak av arv og gaver, skal deles likt. Ekteskapslovens ordning er slik at ektefellene eier hver sin rådighetsdel som de tilfører boet som sitt likedelingsbidrag til oppgjøret. For eksempel at den ene ektefelle A eier 400.000 og den andre B 600.000 av boets samlede verdi som da utgjør 1 million.
 

Hovedregelen innebærer da at både A og B ender opp med en halv million hver. Det skal i denne forbindelse nevnes at i de fleste boer hvor ekteskapet har vart noen år, vil det være vanskelig å skille mellom hva den ene og andre måtte eie; i praksis blir det ofte slik at de eier alt i sammen. Den som påstår å eie noe alene, har i så fall bevisbyrden for dette.

Fradrag for gjeld før likedelingsbidraget blir fastsatt
Når en skal beregne hvilket bidrag partene gir til likedelingen, skal det først gjøres fradrag for gjelda. Dette har vanligvis ingen betydning for gjeld som er felles, ettersom denne vanligvis også skal deles likt. Spørsmålet oppstår først og fremst ved særgjeld, dvs. gjeld som bare den ene er ansvarlig for.

Særgjeld
En ektefelle har i utgangspunktet anledning til å trekke fra særgjeld i sitt bidrag til boet, før delingen finner sted. Dersom vi benytter tallene i eksemplet ovenfor, og legger til at A har en gjeld på 300.000, så betyr dette at A`s bidrag til likedelingsgrunnlaget bare er 100.000 mens B`s bidrag fortsatt er kr. 600.000.

Resultatet blir da at A får 300.000 + 350.000 (førstnevnte tall er det beløp A får holde tilbake ifm korresponderende gjeldspost og sistnevnte tall er halvparten av de to bidragene til sammen dvs 100.000 + 600.000 = 700.000/2 = 350.000) mens B får bare 350.000.

Den ene ektefellen kan imidlertid ikke kreve gjeldsfradrag i den annen ektefelles bidrag, slik at dersom A`s gjeld var mer enn 400.000, så ville dette vært uten betydning for B. A ville uansett ikke kunne krevd mer enn halvparten av B`s bidrag, ettersom B selv etter likedelingsprinsippet hadde krav på tilsvarende del selv.

Les for øvrig en artikkel vi har publisert om temaet her.

Særeie og skjevdeling
Dersom en av ektefellene kan kreve å holde verdier utenfor skiftet etter reglene om særeie eller skjevdeling, og særgjelda er pådratt i forbindelse med nettopp anskaffelse eller påkostning av disse unntatte verdiene, så skal gjeldsfradraget først gjøres her. Dersom gjelda er høyere enn verdiene som kan holdes utenfor, vil restgjelda derimot kunne trekkes fra ektefellens eget bidrag til likedelingen med tilsvarende begrensning som nevnt ovenfor.

Annen gjeld
Dersom særgjelda derimot ikke er pådratt i denne forbindelse, skal bare en andel av gjelda trekkes fra i bidraget. Andelen skal tilsvare forholdet mellom verdier som kan holdes utenfor og verdier som gir grunnlag for likedelingsbidrag.

Dersom halvparten av A`s formue på 400.000 er særeie eller skjevdelingsgrunnlag, kan således bare halvparten av gjelda til A trekkes fra i bidraget som skal tilføres boet for likedeling.

Det betyr at dersom gjelda er 100.000 så skal 50.000 henføres til de unntatte verdiene, og resten som er tilsvarende beløp kommer til fradrag i fellesmidlene som skal gi grunnlag til likedelingsbidrag. Dette gir da et bidrag fra A på 150.000. Den samme begrensning som nevnt ovenfor gjelder naturligvis også her.

Tidspunktet for gjeldsstiftelsen
Det er uten betydning for det overnevnte om gjelda er pådratt før ekteskapet ble inngått eller på annen måte bare er kommet den ene part til gode, slik tilfellet for eksempel kan være med studielån. Erverv av verdier og stiftelse av gjeld etter separasjonen skal derimot holdes helt utenfor oppgjøret.

Nærmere om skjevdeling ved separasjon og skilsmisse
Den viktigste og mest praktiske unntaksregelen fra det nevnte, er regelen om skjevdeling. Denne innebærer at det en av ektefellene brakte med seg inn i ekteskapet samt det vedkommende har arvet eller mottatt i gave under ekteskapet, kan kreves skjevdelt i dennes favør.

Regelen om skjevdeling er gitt for å forhindre at noen skal kunne gifte seg til rikdom.
I praksis vil spørsmålet om skjevdeling først og fremst dukke opp i skifteoppgjør, hvor minst en av ektefellene hadde etablert seg før ekteskapets inngåelse; dvs. at en eller begge hadde skaffet seg bolig eller formue på forhånd. Videre i tilfeller hvor ekteskapet har vart i mange år, ettersom sannsynligheten for å motta arv øker i samsvar med tiden som går.

Et verdikrav
Det er verdien og ikke selve gjenstanden som kan kreves skjevdelt. Dette betyr for eksempel at den som har brakt med seg inn i ekteskapet familiens bolig, ikke nødvendigvis har krav på å få med seg selve boligen ut igjen ved skiftet.

Etter loven har den som har brakt med seg inn i ekteskapet konkrete eiendeler, likevel rett til å beholde disse så fremt dette ikke vil være “åpenbart urimelig” etter forholdene, jf. Ekteskapsloven § 66. For landbrukseiendommer hvor det er odelsrett, gjelder særlige regler.

Strengt beviskrav for den som krever skjevdeling
Et problem med skjevdeling for den som krever dette, er at vedkommende må føre bevis for at verdien er i behold. Etter loven må den delen av eksisterende verdi på skiftetidspunktet som kreves skjevdelt, “klart” kunne tilbakeføres til det vedkommende brakte inn i ekteskapet, eller senere har mottatt i arv eller gave.

Dette er en streng bevisbyrde. Dersom det dreier seg om en konkret fast eiendom, så byr dette vanligvis ikke på særlige problemer. Ett skal imidlertid nevnes, nemlig at eiendommen var belånt på tidspunktet for ekteskapets inngåelse. I så fall vil den delen som var belånt måtte anses som gjenstand for likedeling med mindre nedbetalingen av lånet er skjedd ved andre skjevdelingsmidler (for eksempel arv).

Når det gjelder prisstigning på eiendommen, så følger denne eiendommen. Den følger således skjevdelingskravet i den grad slikt krav kan dokumenteres. I tilfeller som nevnt med belåning, tilfaller således prisstigningen ektefellene i fellesskap for den del som var belånt.
Spørsmålet om bevis for at verdien er i behold, dukker først og fremst opp der verdiene er penger som er eller har vært på konto.

Her vil det nemlig ofte skje en sammenblanding med felleseiemidler, og det vil ofte være vanskelig å dokumentere at et innskudd på skiftetidspunktet “klart” kan tilbakeføres til innskudd på konto ved ekteskapets inngåelse. Bare dersom det ikke har vært andre bevegelser på kontoen enn uttak og rentejusteringer, er forholdet helt uproblematisk.
Overraskelse for mange

Sammenblandingen av penger på konto, oppstår som en negativ overraskelse for mange under skifteoppgjøret fordi de har vært ukjent med regelen om at verdiene også “må være i behold”. Dersom det er viktig for den aktuelle ektefelle å sikre seg verdier mot et senere eventuelt skifteoppgjør, bør derfor slike penger holdes adskilt på særskilt konto eller konverteres i konkrete gjenstander eller fast eiendom som ikke forbrukes, og slik at sammenblanding unngås. Det kan også inngås ektepakt mellom ektefellene hvor det avtales særeie. Dette vil være den tryggeste fremgangsmåten.

Urimelige tilfeller
Dersom et skjevdelingskrav vil medføre et åpenbart urimelig resultat, kan det avskjæres til fordel for den andre ektefellen. Merk i så fall at lovens vilkår er strengt. Unntaket gjelder ikke for de vanlige urimelige tilfellene. Bare dersom urimeligheten er “åpenbar” kan regelen anvendes.

Et eksempel er at den ene ektefellen har vært hjemmeværende og stelt for barna og hjulpet den andre ektefellen på ulike måter, i tillegg til full jobb ved siden av. Dersom vedkommende har gjort dette under et ekteskap som har vart mellom 5 – 10 år og uten å ha opparbeidet seg noen som helst formue, kan det fremstå som urimelig at den andre skal kunne kreve skjevdelt boligeiendommen vedkommende brakte inn i ekteskapet.

Dersom vedkommende gjorde dette i 25 år og den andre ektefellen under ekteskapet hadde en “kostbar livsførsel” som har forårsaket at det nå ikke finnes andre verdier i boet enn nettopp denne boligeiendommen, kan urimeligheten måtte anses som “åpenbar”.

Loven har videre en bestemmelse om at en ektefelle kan kreve skjevdeling av andre verdier enn de som er brakt med inn i ekteskapet eller er mottatt i arv eller gave. Dette beror på en konkret vurdering og loven krever at det i så fall foreligger “sterke” grunner. Dette er en svært streng bestemmelse som i praksis svært sjelden anvendes.

Dødsfall og særkullsbarn
Det forekommer stadig oftere at ekteskap inkluderer særkullsbarn for en av ektefellene.
Det gjelder en særlig bestemmelse om anvendelse av skjevdelingsregelen ved dødsfall. Bestemmelsen er først og fremst aktuell for særkullsbarn, fordi fellesbarn uansett vil arve begge sine foreldre.

Etter særbestemmelsen kan særkullsbarn av avdøde ikke påberope seg far eller mors rett til skjevdeling på et senere skifte av uskiftet bo, jf. Ekteskapsloven § 77. Særkullsbarn skal som hovedregel gi samtykke til at gjenlevende kan sitte i uskiftet bo, og bør før slikt samtykke gis være kjent med regelen.

Gjenopptakelse av samliv
Dersom separasjonen annulleres fordi partene gjenopptar samlivet før skilsmisse er gitt, men etter deling har funnet sted, så skal formuen fra denne delingen legges til grunn for et eventuelt senere skifteoppgjør. Men dersom endelig deling motsatt ikke har funnet sted, så vil diskusjoner og enkelt-tilbud i det påbegynte skifteoppgjøret være uten betydning.
 
For å unngå senere diskusjoner og uklarheter, bør partene alltid ved skiftet utarbeide et sluttdokument hvor det fremgår nærmere hvordan delingen har funnet sted og at “skiftet herved er opp og avgjort”. Det er den som påberoper at det var foretatt endelig skifte, som har bevisbyrden for dette.

 


 

Vi er ADVOKAT ved skilsmisse og samlivsbrudd i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim!