Barnevern

  • 01.09.2013 12:56

    Når barnevernet griper inn i foreldrekonflikter

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en ny "instruks" om barnevernets rolle der foreldrenes konflikter går ut over...

  • 26.03.2013 22:38

    Mentalt tilbakestående barnevern?

    En gammel og sær filosfofiAv advokat Olav Sylteolav@advokatsylte.noBarnepsykolog Magne Raundalen og professor Willy-Tore Mørch ber i en kronikk i...

  • 26.03.2013 22:31

    Evaluering av det norske barnevernet

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2012)  Evalueringen av barnevernet er i følge Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet  fullført. Dette...

Vis fler

Barnefordeling

  • 01.09.2013 12:56

    Når barnevernet griper inn i foreldrekonflikter

    Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har laget en ny "instruks" om barnevernets rolle der foreldrenes konflikter går ut over...

  • 26.03.2013 22:39

    Skjema - avtale om delt foreldreansvar

    Her finner du SKJEMA for registrering av avtale om felles foreldreansvar. Husk å sende det til folkeregisteret, for først når slik melding er...

  • 26.03.2013 22:18

    Foreldreansvar og adopsjon

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)ForeldreansvarAlle barn har noen som har foreldreansvar for seg. Enten har begge biologiske foreldrene dette...

Vis fler

Skilsmisse

  • 29.03.2013 14:43

    Skifteoppgjør ved skilsmisse

                                                         (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)Skifteoppgjør ved skilsmisse skaper ofte store konflikter...

  • 29.03.2013 14:11

    Skilsmisse og lån

    (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)I følge Norges Bank og SSB (2011) har 20% av de norske husholdningene en samlet lånegjeld som er 3 ganger så...

  • 29.03.2013 13:56

    Skilsmisse og skjevdeling

                                                        (Kilde: www.advokatsylte.no - 2011)I denne artikkelen gir vi en kort oversikt over...

  • 29.03.2013 13:50

    Skjema søknad om skilsmisse

    Skjema for søknad om skilsmisseDu finner skjema for søknad om separasjon og skilsmisse her. Dette skal fylles ut og signeres av ektefellene og...

Vis fler

Arverett

  • 13.04.2013 19:52

    Arvefordelingen ved dødsfall

    Her gir vi en kort oversikt over hvilke rettigheter og plikter du har som arving etter et dødsfall. Ta kontakt med en av våre advokater, dersom...

Vis fler

BARNEVERNLOVEN

INNHOLD

Lov om barneverntjenester (barnevernloven).

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde.
    § 1-1. Lovens formål.
    § 1-2. Lovens stedlige virkeområde.
    § 1-3. Hvem loven gjelder for.

Kapittel 2. Ansvarsfordeling og administrasjon.
    § 2-1. Kommunens oppgaver.
    § 2-2. Statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling
    § 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet
    § 2-3a. Særskilte bestemmelser for Oslo kommune
    § 2-3b. Statlig tilsyn på barnevernområdet
    § 2-4. Forsøksvirksomhet
    § 2-5. Barnesakkyndig kommisjon

Kapittel 3. Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver.
    § 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.
    § 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen.
    § 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan
    § 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner.
    § 3-4. Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.

Kapittel 4. Særlige tiltak.
    § 4-1. Hensynet til barnets beste.
    § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.
    § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.
    § 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.
    § 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak.
    § 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.
    § 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.
    § 4-8. Forbud mot flytting av barn, eller vedtak om omsorgsovertakelse, når barnet bor utenfor hjemmet.
    § 4-9. Foreløpige vedtak etter § 4-8.
    § 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.
    § 4-11. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov.
    § 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.
    § 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.
    § 4-14. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse
    § 4-15. Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle.
    § 4-16. Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse.
    § 4-17. Flytting av barnet.
    § 4-18. Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted.
    § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.
    § 4-20. Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.
    § 4-20a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon
    § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.
    § 4-22. Fosterhjem.
    § 4-23. Formidling av fosterhjem.
    § 4-24. Plassering og tilbakehold i institusjon uten eget samtykke.
    § 4-25. Framgangsmåten ved vedtak etter § 4-24.
    § 4-26. Tilbakehold i institusjon på grunnlag av samtykke.
    § 4-27. Plasseringsalternativer ved vedtak om særlige tiltak for barn og unge med alvorlige atferdsvansker, jf. §§ 4-24 og 4-26
    § 4-28. Tiltaksplan

Kapittel 5. Institusjoner.
    § 5-1. Ansvaret for institusjoner for barn
    § 5-2. (Opphevet ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).)...
    § 5-3. (Opphevet ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).)...
    § 5-4. Inntak i og utskrivning fra institusjon som nevnt i § 5-1
    § 5-5. (Opphevet ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).)...
    § 5-6. Samarbeid med institusjoner som hører under andre lover
    § 5-7. Tilsyn
    § 5-8. Private og kommunale institusjoner og sentre for foreldre og barn
    § 5-9. Rettigheter under opphold i institusjon som er omfattet av § 5-1 og private og kommunale institusjoner som er godkjent etter § 5-8
    § 5-9a. Rettigheter under opphold i senter for foreldre og barn
    § 5-10. Generelle krav til institusjoner og sentre for foreldre og barn

Kapittel 5A. Omsorgssentre for mindreårige
    § 5A-1. Opphold på omsorgssenter for mindreårige
    § 5A-2. Ansvaret for omsorgen
    § 5A-3. Ansvaret for å ivareta barnets behov ved ankomst
    § 5A-4. Oppfølgingsvedtak
    § 5A-5. Ansvaret for å følge barnets utvikling under oppholdet på omsorgssenteret
    § 5A-6. Kartlegging
    § 5A-7. Tilsyn, godkjenning, rettigheter under oppholdet og krav til kvalitet
    § 5A-8. Ansvar for etablering og drift
    § 5A-9. Økonomisk ansvar
    § 5A-10. Plassering i omsorgssenter etter lovens kapittel 4

Kapittel 6. Generelle saksbehandlingsregler.
    § 6-1. Anvendelse av forvaltningsloven.
    § 6-2. Anvendelse av forvaltningsloven på private institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindreårige
    § 6-3. Barns rettigheter under saksbehandlingen.
    § 6-4. Innhenting av opplysninger.
    § 6-4a. (Opphevet ved lov 19 juni 2009 nr. 44 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 4 sep 2009 nr. 1154).)...
    § 6-5. Klage over barneverntjenestens og statlig regional barnevernmyndighets vedtak
    § 6-6. Fylkesmannens kompetanse i klagesaker.
    § 6-7. Taushetsplikt.
    § 6-7a. Tilbakemelding til melder
    § 6-8. Bruk av tvang ved gjennomføring av undersøkelser og ved fullbyrding av vedtak.
    § 6-9. Frister og ileggelse av mulkt.
    § 6-10. Politiattest

Kapittel 7. Saksbehandlingsregler for fylkesnemnda
    § 7-1. Fylkesnemndas stedlige virkeområde
    § 7-2. Fylkesnemndas sammensetning
    § 7-3. Hovedprinsippene for saksbehandlingen i fylkesnemnda
    § 7-4. Dokumentinnsyn
    § 7-5. Sammensetningen i den enkelte sak
    § 7-6. Habilitet
    § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse
    § 7-8. Advokater
    § 7-9. Talsperson
    § 7-10. Barneverntjenestens innledning til sak
    § 7-11. Begjæring om tiltak. Tilsvar
    § 7-12. Saksforberedelsen i fylkesnemnda
    § 7-13. Saksstyrende avgjørelser. Avvisning og heving
    § 7-14. Når forhandlingsmøte skal holdes
    § 7-15. Gjennomføringen av forhandlingsmøte
    § 7-16. Lukkede dører
    § 7-17. Bevis
    § 7-18. Avgjørelsesgrunnlaget
    § 7-19. Vedtak
    § 7-20. Retting av feil. Tilleggsvedtak
    § 7-21. Forkynning av vedtak
    § 7-22. Godkjenning av akuttvedtak
    § 7-23. Klage over akuttvedtak
    § 7-24. Rettslig prøving
    § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Kapittel 8. Ansvaret for å gi hjelp etter loven.
    § 8-1. Oppholdskommunens ansvar.
    § 8-2. Statlig regional barnevernmyndighets ansvar
    § 8-3. Avgjørelse av tvister
    § 8-4. Ansvaret for å reise sak.

Kapittel 9. Finansiering, egenbetaling.
    § 9-1. Kommunens økonomiske ansvar for barneverntjenesten.
    § 9-2. Foreldres underholdsplikt.
    § 9-3. Kommunens rett til å kreve egenbetaling fra barnet.
    § 9-4. Statlig regional barnevernmyndighets økonomiske ansvar for barneverntjenesten
    § 9-5. Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra kommunen.
    § 9-6. Statlig regional barnevernmyndighets rett til å kreve refusjon fra en annen region
    § 9-7. Tilskudd fra staten
    § 9-8. Statstilskudd for utgifter til flyktningebarn og asylsøkende barn

Kapittel 10. Barnevernloven ikrafttredelse og overgangsregler.
    § 10-1. Lovens ikrafttredelse.
    § 10-2. Overgangsbestemmelser.
    § 10-3. Oppheving av andre lover.
    § 10-4. Endringer i andre lover.


Lov om barneverntjenester (barnevernloven).

Lovens tittel endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614). – Jf. barnelov 8 apr 1981 nr. 7, lov 5 mai 1995 nr. 19 (barnehager). – Jf. tidligere lov 17 juli 1953 nr. 14.

Kapittel 1. Lovens formål og virkeområde.

§ 1-1. Lovens formål.

       Formålet med denne loven er

-å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
-å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår.

§ 1-2. Lovens stedlige virkeområde.

       Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for alle som oppholder seg i riket.

       Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

§ 1-3. Hvem barnevernloven gjelder for.

       Tiltak som omhandlet i denne lov kan treffes overfor barn under 18 år.

       Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd. Opphør av tiltak ved fylte 18 år og avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år skal regnes som enkeltvedtak og skal begrunnes ut fra hensynet til barnets beste, jf. § 4-1.

Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 42 (ikr. 1 sep 1998), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

Kapittel 2. Ansvarsfordeling og administrasjon.

§ 2-1. Kommunens oppgaver.

       Kommunen er ansvarlig for å utføre de oppgaver etter barnevern loven som ikke er lagt til et statlig organ.

       Kommunen skal ha internkontroll for å sikre at kommunen utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll.

       Kommunestyret kan beslutte at oppgaver som følger av barnevernloven skal legges til et folkevalgt organ. Dette organet, som ikke kan være kommunestyret, skal ved behandling av klientsaker ha 5 medlemmer.

       I hver kommune skal det være en administrasjon med en leder som har ansvar for oppgaver etter denne loven.

       Administrasjonen skal utføre det daglige løpende arbeid, herunder

a)gi råd og veiledning,
b)treffe vedtak i henhold til loven, eventuelt innstille til vedtak, jf. tredje ledd,
c)forberede saker for behandling i fylkesnemnda,
d)iverksette og følge opp tiltak.

       De organer som utfører oppgaver på vegne av kommunen, jf. tredje og fjerde ledd, utgjør kommunens barneverntjeneste.

       Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av barneverntjenestens personell. Personalet er forpliktet til å delta i opplæring som blir bestemt, og som anses nødvendig for å holde deres kvalifikasjoner ved like. Kongen kan gi forskrifter om opplæring.

Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

§ 2-2. Statlige barnevernmyndigheters organisatoriske inndeling

       De statlige barnevernmyndighetene er inndelt i sentralt nivå, regionalt nivå, fylkesnivå og lokalt nivå. De statlige barnevernmyndighetene ledes av departementet.

Endret ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).

§ 2-3. Statlige barnevernmyndigheters oppgaver og myndighet

       Departementet skal

a)føre tilsyn med at barnevernloven og forskriftene og andre bestemmelser som gjelder for tjenester og tiltak etter denne loven, blir anvendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål,
b)sørge for at erfaringene med barnevernloven blir vurdert, og at det blir gjennomført nødvendige endringer i regelverket,
c)gi de retningslinjer og instrukser som er nødvendige for å nå mål som er nevnt i bokstav a,
d)arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få betydning for løsningen av oppgaver etter loven,
e)sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning av personell, og at de som skal anvende loven ellers får forsvarlig veiledning,
f)sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell som barneverntjenesten kan bruke.

       Statlig regional myndighet skal

a)etter anmodning fra kommunen bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet,
b)ha ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem,
c)ha ansvar for at fosterhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiledning.

       Statlig regional myndighet skal ha internkontroll for å sikre at oppgavene utføres i samsvar med krav fastsatt i lov eller i medhold av lov. Statlig regional myndighet må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll.

       Fylkesmannen er statlig barnevernmyndighet på fylkesnivå. Fylkesmannen plikter å føre tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, jf. § 2-3b. Fylkesmannen skal også sørge for at kommunene får råd og veiledning.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av tilsynet, jf. fjerde ledd.

       Barneverninstitusjonene er statlig barnevernmyndighet på lokalt nivå, jf. kapittel 5.

       Departementet kan kreve at kommunale organer som hører under barnevernloven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at departementet skal kunne utføre sine oppgaver etter første ledd. Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at kommunale organer som hører under loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at disse myndighetene skal kunne utøve sine tilsynsoppgaver i henhold til loven. Statlige sentrale myndigheter, statlige regionale myndigheter, Statens helsetilsyn og fylkesmannen kan kreve at alle institusjoner og sentre for foreldre og barn som omfattes av kapittel 5 i loven, og omsorgssentre for mindreårige som omfattes av kapittel 5 A i loven, uten hinder av taushetsplikt, gir de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at myndighetene skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. Disse myndigheter kan også kreve adgang til alle institusjoner og sentre for foreldre og barn som går inn under kapittel 5, og omsorgssentre for mindreårige som går inn under kapittel 5 A.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om statlige barnevernmyndigheters myndighet, oppgaver og organisering på sentralt, regionalt og lokalt nivå.

Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 og 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), 15 apr 2011 nr. 9 (ikr. 15 apr 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 405).

§ 2-3a. Særskilte bestemmelser for Oslo kommune

       Lovens bestemmelser om statlig regional barnevernmyndighets oppgaver og myndighet kommer ikke til anvendelse i Oslo kommune. I Oslo kommune skal statlig regional myndighets oppgaver og myndighet ivaretas av kommunen.

       Departementet gir nærmere forskrifter om Oslo kommunes plikter, oppgaver og kompetanse og om statlig tilsyn og kontroll.

Tilføyd ved lov 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596).

§ 2-3b. Statlig tilsyn på barnevernområdet

       Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsyn med barnevernvirksomheten i de enkelte kommuner, og med institusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindreårige etter denne loven. Statens helsetilsyn skal utøve myndighet i samsvar med det som er bestemt i barnevernloven og forskrifter til denne.

       Fylkesmannen skal føre tilsyn med lovligheten av kommunens oppfyllelse av plikter etter barnevernloven kap. 1 til 9. Reglene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner kapittel 10A gjelder for denne tilsynsvirksomheten.

       Fylkesmannen skal også føre tilsyn med institusjoner og sentre for foreldre og barn etter kapittel 5 og omsorgssentre for mindreårige etter kapittel 5A.

Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874), endret ved lov 15 apr 2011 nr. 9 (ikr. 15 apr 2011 iflg. res. 15 apr 2011 nr. 405).

§ 2-4. Forsøksvirksomhet

       Kongen kan samtykke til at det i kommuner iverksettes forsøk som har til formål å utvikle samarbeidsformer mellom barneverntjenesten og aktuelle samarbeidspartnere i statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning.

       Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 6-1, lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. kapittel 5, lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager § 20, lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6, lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa § 15-1. Det kan videre gis samtykke til at det på forsøksstedet opprettes et felles registreringskartotek. Kartoteket skal angi hvorvidt de enkelte forvaltningsorganer sitter inne med opplysninger om den enkelte klient eller pasient, og hvor opplysningene eventuelt finnes.

       Det skal utarbeides vedtekter for det enkelte forsøk. Vedtektene fastsettes av kommunestyret. Ved utarbeidelse av vedtektene får § 37 i forvaltningsloven tilsvarende anvendelse.

       Vedtektene skal godkjennes av Kongen. I forbindelse med godkjenningen kan Kongen gjøre mindre endringer i vedtektene. Kongen kan foreta mindre endringer i allerede godkjente vedtekter.

       Kongen kan gi nærmere regler om forsøk etter denne bestemmelse, herunder om antallet forsøksenheter totalt og innenfor det enkelte forsøksområde, prosedyre for utvelgelse av forsøksenheter og forsøksområder, og godkjenning og iverksetting av forsøk.

       Departementet skal føre overordnet tilsyn med forsøksvirksomheten.

Tilføyd ved lov 25 nov 1994 nr. 62, endret ved lover 5 mai 1995 nr. 19 (ikr. 1 jan 1996), 17 juli 1998 nr. 61 (ikr. 1 aug 1999 iflg. res. 27 nov 1998 nr. 1096), 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 21 des 2005 nr. 122 (ikr. 1 jan 2006). Endres ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. fra den tid Kongen bestemmer).

§ 2-5. Barnesakkyndig kommisjon

       Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker. Kommisjonens medlemmer oppnevnes av Kongen.

       Kommisjonen underretter oppdragsgiveren og den sakkyndige om sin vurdering. Departementet kan gi nærmere regler om kommisjonens oppgaver, organisasjon og saksbehandling.

Tilføyd ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261).

Kapittel 3. Kommunens og barneverntjenestens generelle oppgaver.

Overskriften endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

§ 3-1. Barneverntjenestens forebyggende virksomhet.

       Kommunen skal følge nøye med i de forhold barn lever under, og har ansvar for å finne tiltak som kan forebygge omsorgssvikt og adferdsproblemer.

       Barneverntjenesten har spesielt ansvar for å søke avdekket omsorgssvikt, adferds-, sosiale og emosjonelle problemer så tidlig at varige problemer kan unngås, og sette inn tiltak i forhold til dette.

§ 3-2. Samarbeid med andre deler av forvaltningen.

       Barneverntjenesten skal medvirke til at barns interesser ivaretas også av andre offentlige organer.

       Barneverntjenesten skal samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når dette kan bidra til å løse oppgaver som den er pålagt etter denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal barneverntjenesten gi uttalelser og råd, og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleggingsvirksomhet og i de samarbeidsorganer som blir opprettet.

§ 3-2a. Plikt til å utarbeide individuell plan

       Barneverntjenesten skal utarbeide en individuell plan for barn med behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester dersom det anses nødvendig for å skape et helhetlig tilbud for barnet, og det foreligger samtykke. Barneverntjenesten skal samarbeide om planen med andre instanser barnet mottar tiltak fra.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser i forskrift om hvilke grupper av barn plikten omfatter, og om planens innhold.

Tilføyd ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

§ 3-3. Samarbeid med frivillige organisasjoner.

       Barneverntjenesten bør også samarbeide med frivillige organisasjoner som arbeider med barn og unge.

§ 3-4. Botiltak for enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere.

       Ved bosetting av enslige mindreårige som har framsatt søknad om asyl eller som har fått opphold på grunnlag av slik søknad, skal kommunen foreta en vurdering av den enkeltes behov og på denne bakgrunn tilby egnet botiltak. Kongen kan gi forskrift om kommunens oppgaver knyttet til bosetting.

       Dersom kommunen i forbindelse med vurderingen etter første ledd finner rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter kapittel 4, skal barneverntjenesten undersøke forholdet, jf. § 4-3.

Tilføyd ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

Kapittel 4. Særlige tiltak.

§ 4-1. Hensynet til barnets beste.

       Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

§ 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

       Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

§ 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

       Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

       Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

       Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

       Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-6, 4-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

       Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Endret ved lov 27 mars 2009 nr. 16 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 9 okt 2009 nr. 1261).

§ 4-4. Hjelpetiltak for barn og barnefamilier.

       Barneverntjenesten skal bidra til å gi det enkelte barn gode levekår og utviklingsmuligheter ved råd, veiledning og hjelpetiltak.

       Barneverntjenesten skal, når barnet på grunn av forholdene i hjemmet eller av andre grunner har særlig behov for det, sørge for å sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien, f.eks. ved å oppnevne støttekontakt, ved å sørge for at barnet får plass i barnehage, ved besøkshjem, ved avlastningstiltak i hjemmet, ved opphold i senter for foreldre og barn eller andre foreldrestøttende tiltak. På samme måte skal barneverntjenesten også søke å sette i verk tiltak som kan stimulere barnets fritidsaktivitet, eller bidra til at barnet får tilbud om utdanning eller arbeid, eller anledning til å bo utenfor hjemmet. Barneverntjenesten kan videre sette hjemmet under tilsyn ved at den oppnevner tilsynsfører for barnet.

       Barneverntjenesten kan også yte økonomisk stønad som hjelpetiltak for barnet.

       Fylkesnemnda kan om nødvendig beslutte at tiltak som opphold i barnehage eller andre egnede dagtilbud, skal settes i verk ved pålegg til foreldrene. Fylkesnemnda kan gi pålegg om tilsyn når vilkårene i § 4-12 er til stede. For barn som har vist alvorlige atferdsvansker, jf. § 4-24 første ledd, eller som er i ferd med å utvikle slike alvorlige atferdsvansker, kan fylkesnemnda vedta at foreldrestøttende tiltak som har som formål å redusere barnets atferdsvansker kan gjennomføres uten barnets samtykke. Slike foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når tiltakene iverksettes som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold med hjemmel i § 4-24. Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes utover seks måneder fra fylkesnemndas vedtak.

       Når vilkårene i annet ledd er til stede, og dersom behovene ikke kan løses ved andre hjelpetiltak, kan barneverntjenesten også formidle plass i fosterhjem, institusjon eller omsorgssenter for mindreårige. Hvis det må forutsettes at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, bør det likevel vurderes om det med en gang skal vedtas at barneverntjenesten skal overta omsorgen for barnet etter § 4-12 første ledd, framfor frivillig plassering etter denne paragraf.

Endret ved lover 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

§ 4-5. Oppfølging av hjelpetiltak.

       Når hjelpetiltak vedtas, skal barneverntjenesten utarbeide en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med på hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig, eventuelt om det er nødvendig med nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig.

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

§ 4-6. Midlertidige vedtak i akuttsituasjoner.

       Dersom et barn er uten omsorg fordi foreldrene er syke eller barnet er uten omsorg av andre grunner, skal barneverntjenesten sette i verk de hjelpetiltak som umiddelbart er nødvendige. Slike tiltak kan ikke opprettholdes mot foreldrenes vilje.

       Er det fare for at et barn blir vesentlig skadelidende ved å forbli i hjemmet, kan barnevernadministrasjonens leder eller påtalemyndigheten uten samtykke fra foreldrene umiddelbart treffe midlertidig vedtak om å plassere barnet utenfor hjemmet.

       Barnevernadministrasjonens leder kan i et slikt tilfelle også treffe midlertidig vedtak etter § 4-19.

       Er det truffet vedtak etter annet ledd, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11 sendes fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24.

       Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristene som nevnt i fjerde ledd, faller vedtaket bort.

Endret ved lover 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

§ 4-7. Barn som foreldrene selv plasserer utenfor hjemmet.

       Når et barn blir plassert hos andre på en slik måte at foreldrene ikke kan sies å ha den daglige omsorgen for det, kan barneverntjenesten kreve å godkjenne plasseringsstedet hvis plasseringen varer mer enn to måneder, jf. § 4-22 annet ledd. Grunnlaget for å gjøre et slikt krav gjeldende er det samme som for å gjøre undersøkelser etter § 4-3. Reglene for undersøkelser etter § 4-3 skal også følges i disse tilfeller.

       Krav om godkjenning gjelder ikke når barnet er over 15 år, når plasseringen er nødvendig av hensyn til barnets skolegang, eller når barnet blir plassert i en offentlig institusjon på grunn av sin helse og utvikling.

       Når barneverntjenesten får opplysning om plassering etter første ledd skal den undersøke om det er behov for hjelpetiltak som kan gi foreldrene grunnlag for å ha barnet hos seg, eller som ellers er ønskelige av hensyn til barnet. Om gjennomføring av undersøkelsen gjelder § 4-3 annet, tredje og fjerde ledd. Undersøkelsen kan unnlates dersom den etter de opplysninger som foreligger, ikke er nødvendig.

§ 4-8. Forbud mot flytting av barn, eller vedtak om omsorgsovertakelse, når barnet bor utenfor hjemmet.

       Er et barn plassert utenfor hjemmet av foreldrene eller med deres samtykke etter § 4-4, kan fylkesnemnda vedta at barnet for en tid av opptil tre måneder ikke skal flyttes. Et slikt vedtak kan bare treffes dersom det ikke er rimelig grunn for flyttingen, eller dersom den kan være til skade for barnet. I løpet av den tid som er fastsatt, skal barneverntjenesten legge forholdene til rette for at flyttingen kan skje med minst mulig ulempe for barnet.

       Dersom det er overveiende sannsynlig at flyttingen vil føre til en situasjon eller risiko for barnet som nevnt i § 4-12 første ledd, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse for barnet. Et slikt vedtak kan treffes også før et nyfødt barn er flyttet til foreldrene. § 4-12 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

       Selv om vilkårene etter § 4-12 ikke er tilstede, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse dersom plasseringen har vart i mer enn to år, og barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering må antas at flyttingen kan føre til alvorlige problemer for barnet.

§ 4-9. Foreløpige vedtak etter § 4-8.

       Foreløpig vedtak etter § 4-8 første ledd og annet ledd annet punktum kan treffes av barnevernadministrasjonens leder, dersom de interesser bestemmelsen skal ivareta, kan bli vesentlig skadelidende om vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks.

       Barnevernadministrasjonens leder kan, når det er truffet foreløpig vedtak etter § 4-8 annet ledd annet punktum, også treffe foreløpig vedtak etter § 4-19.

       Er det truffet foreløpig vedtak, skal begjæring om tiltak som nevnt i § 7-11 være sendt fylkesnemnda snarest, og senest innen seks uker.

       Dersom saken ikke er sendt til fylkesnemnda innen fristen som nevnt i tredje ledd, faller vedtaket bort.

Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 30 nov 2007 nr. 1348).

§ 4-10. Vedtak om medisinsk undersøkelse og behandling.

       Dersom det er grunn til å tro at et barn lider av en livstruende eller annen alvorlig sykdom eller skade, og dersom foreldrene ikke sørger for at barnet kommer til undersøkelse eller behandling, kan fylkesnemnda vedta at barnet med bistand fra barneverntjenesten skal undersøkes av lege, eller bringes til sykehus for å bli undersøkt. Fylkesnemnda kan også vedta at en slik sykdom skal behandles på sykehus eller i hjemmet i samsvar med anvisning fra lege.

§ 4-11. Vedtak om behandling av barn som har særlige behandlings- og opplæringsbehov.

       Dersom foreldrene ikke sørger for at et funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket særlige behov for behandling og opplæring, kan fylkesnemnda vedta at barnet skal behandles eller få opplæring med bistand fra barneverntjenesten.

§ 4-12. Vedtak om å overta omsorgen for et barn.

       Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a)dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,
b)dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,
c)dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller
d)dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

       Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

       Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

§ 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.

       Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Endret ved lov 4 juni 1999 nr. 35 (ikr. 1 sep 1999 iflg. res. 4 juni 1999 nr. 863).

§ 4-14. Plasseringsalternativer etter vedtak om omsorgsovertakelse

       Når det er truffet vedtak etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd, skal barnet plasseres

a)i fosterhjem, jf. § 4-22,
b)i institusjon, jf. § 5-1 og § 5-8,
c)i opplærings- eller behandlingsinstitusjon når dette er nødvendig fordi barnet er funksjonshemmet, eller
d)i omsorgssenter for mindreårige, jf. kapittel 5 A.

Endret ved lover 9 mai 2003 nr. 29 (ikr. 1 jan 2004 iflg. res. 9 mai 2003 nr. 596), 30 mai 2008 nr. 36 (ikr. 1 juli 2008 iflg. res. 30 mai 2008 nr. 517).

§ 4-15. Valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle.

       Innenfor den ramme som er fastsatt i § 4-14 skal stedet for plassering velges ut fra hensynet til barnets egenart og behov for omsorg og opplæring i et stabilt miljø. Det skal også tas tilbørlig hensyn til at det er ønskelig med kontinuitet i barnets oppdragelse, og til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn. Det skal videre tas hensyn til hvor lenge det er trolig at plasseringen vil vare, og til om det er mulig og ønskelig at barnet har samvær og annen kontakt med foreldrene.

       I sitt forslag til fylkesnemnda skal barneverntjenesten redegjøre for de synspunkter som bør legges til grunn for valg av plasseringssted i det enkelte tilfelle. I sitt vedtak kan fylkesnemnda stille vilkår når det gjelder plasseringen. Kan barnet ikke plasseres slik det ble forutsatt i forslaget eller vedtaket, skal saken forelegges fylkesnemnda på nytt.

       Allerede ved omsorgsovertakelsen skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets omsorgssituasjon. Senest to år etter fylkesnemndas vedtak skal barneverntjenesten vedta en plan for barnets framtidige omsorgssituasjon som ikke skal endres uten at forutsetningene for den er falt bort.

       I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.

Endret ved lover 26 juni 1998 nr. 42 (ikr. 1 sep 1998), 1 aug 2003 nr. 86 (ikr. 1 okt 2003 iflg. res. 1 aug 2003 nr. 991), 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332).

§ 4-16. Oppfølging av vedtak om omsorgsovertakelse.

       Barneverntjenesten skal nøye følge utviklingen til de barn som det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse for, og likeledes utviklingen til deres foreldre. Barneverntjenesten skal kort tid etter en omsorgsovertakelse kontakte foreldrene med tilbud om veiledning og oppfølging. Dersom foreldrene ønsker det, skal barneverntjenesten som en del av oppfølgingen formidle kontakt med øvrige hjelpeinstanser.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

§ 4-17. Flytting av barnet.

       Barneverntjenesten kan flytte barnet bare dersom endrede forhold gjør det nødvendig, eller dersom det må anses til beste for barnet. Barneverntjenestens vedtak i en sak om flytting kan påklages til fylkesnemnda.

§ 4-18. Ansvaret for omsorgen i foreldrenes sted.

       Når et vedtak etter § 4-12, jf. § 4-8 annet og tredje ledd, blir satt i verk, går omsorgen over på barneverntjenesten. På vegne av barneverntjenesten skal fosterforeldre eller den institusjon der barnet bor, utøve den daglige omsorg. Barneverntjenesten kan bestemme at fosterforeldrene eller den institusjon der barnet bor, også skal avgjøre andre spørsmål enn de som gjelder den daglige omsorg.

       Fylkesnemnda kan bestemme at foreldrene skal ha bestemmelsesrett i spørsmål som ikke gjelder den daglige omsorg.

Endret ved lov 7 mai 1993 nr. 44.

§ 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

       Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

       Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

       Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

       Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a)den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b)fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

       De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.

Endret ved lov 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332).

§ 4-20. Fratakelse av foreldreansvar. Adopsjon.

       Har fylkesnemnda vedtatt å overta omsorgen for et barn, kan fylkesnemnda også vedta at foreldreansvaret i sin helhet skal fratas foreldrene. Blir foreldreansvaret fratatt foreldrene slik at barnet blir uten verge, skal fylkesnemnda snarest ta skritt til å få oppnevnt ny verge for barnet.

       Når det er fattet vedtak om fratakelse av foreldreansvar kan fylkesnemnda gi samtykke til adopsjon i foreldrenes sted.

       Samtykke kan gis dersom

a)det må regnes som sannsynlig at foreldrene varig ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg eller barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet og
b)adopsjon vil være til barnets beste og
c)adoptivsøkerne har vært fosterforeldre for barnet og har vist seg skikket til å oppdra det som sitt eget og
d)vilkårene for å innvilge adopsjon etter adopsjonsloven er til stede.

       Når fylkesnemnda gir samtykke til adopsjon skal departementet utstede adopsjonsbevillingen.

Endret ved lov 17 juni 2005 nr. 65 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 17 juni 2005 nr. 614).

§ 4-20a. Besøkskontakt mellom barnet og de biologiske foreldre etter adopsjon

       Når fylkesnemnda treffer vedtak om adopsjon etter § 4-20, skal den, dersom noen av partene har krevd det, samtidig vurdere om det skal være besøkskontakt mellom barnet og biologiske foreldre etter at adopsjonen er gjennomført. Dersom en begrenset besøkskontakt etter adopsjonen er til barnets beste, og adoptivsøkernes samtykke til slik kontakt foreligger, skal fylkesnemnda treffe vedtak om det. Fylkesnemnda må i et slikt tilfelle samtidig fastsette omfanget av kontakten.

       Barneverntjenesten i den kommune som har reist saken skal bistå med gjennomføringen av besøkskontakten. Ved avtale mellom barneverntjenesten i de berørte kommuner kan ansvaret overføres til en annen kommune som barnet har tilknytning til.

       Et vedtak om besøkskontakt kan kun prøves på nytt dersom særlige grunner tilsier det. Særlige grunner kan blant annet være at barnet motsetter seg kontakt, eller at de biologiske foreldrene ikke følger opp vedtaket om kontakt.

       Barneverntjenesten kan av eget tiltak bringe et vedtak om besøkskontakt inn for fylkesnemnda for ny prøving etter tredje ledd. Adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter, kan kreve at barneverntjenesten bringer saken inn for nemnda på nytt.

       Fylkesnemndas vedtak om besøkskontakt etter første ledd kan bringes inn for tingretten, jf. § 7-24, av kommunen, de biologiske foreldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter. Et nytt vedtak etter tredje ledd kan bringes inn for tingretten av kommunen, de biologiske foreldrene, adoptivforeldrene og barnet selv, dersom det har partsrettigheter.

Tilføyd ved lov 4 juni 2010 nr. 18 (ikr. 1 okt 2010 iflg. res. 4 juni 2010 nr. 768).

§ 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

       Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

       Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Endret ved lover 1 des 2006 nr. 65 (ikr. 1 jan 2007 iflg. res. 1 des 2006 nr. 1332), 19 juni 2009 nr. 45 (ikr. 1 juli 2009 iflg. res. 26 juni 2009 nr. 874).

§ 4-22. Fosterhjem.

       Med fosterhjem menes i barnevernloven

a)private hjem som tar imot barn til oppfostring på grunnlag av barneverntjenestens beslutning om hjelpetiltak etter § 4-4, eller i samband med omsorgsovertakelse etter § 4-12 eller § 4-8 annet og tredje ledd,
b)private hjem som skal godkjennes i henhold til § 4-7.

       Til fosterforeldre skal det velges personer som har særlig evne til å gi barn et trygt og godt hjem, og som kan løse oppfostringsoppgavene i samsvar med de forutsetningene som er lagt til grunn om oppholdets varighet m.m., jf. § 4-15.

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles ved valg av fosterhjem, om fosterhjemmenes rettigheter og plikter, om barneverntjenestens plikt til veiledning og oppfølging av fosterhjemmene, og om tilsyn med barn i fosterhjem.

       Barneverntjenesten skal oppnevne tilsynsfører for barn i fosterhjem.

       Den kommune der fosterhjemmet ligger, har ansvaret for godkjenning og tilsyn av hjemmet.

Endret ved lov 7 mai 1993 nr. 44.

§ 4-23. Formidling av fosterhjem.

       Det er forbudt for privatpersoner å drive formidlingsvirksomhet for plassering av barn uten adopsjon for øye. Organisasjoner kan heller ikke drive slik virksomhet uten bevilling fra departementet, som i tilfelle fører tilsyn med virksomheten.

       Den som forsettlig overtrer forbudet i første ledd eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel i inntil tre måneder. Forsøk straffes likt med fullbyrdet overtredelse.

       For formidlingsvirksomhet for plassering av barn med adopsjon for øye gjelder adopsjonsloven kapittel 3 A.

Endret ved lov 11 juni 1999 nr. 38 (ikr. 1 des 1999 iflg. res. 11 juni 1999 nr. 662). Endres ved lov 20 mai 2005 nr. 28 (ikr. fra den tid som fastsettes ved lov) som endret ved lov 19 juni 2009 nr. 74.

Barnevernloven til og med § 4-23, versjon pr. 18.11.11.

Les resten av barnevernloven her.